Vedrørende temaet: Gullgraving
Høyt ærede blogg, eller Rikke som du egentlig heter.. I stor ydmykhet for deg og alle bloggere rundt i verden, vil jeg nå prøve å utlegge en kommentar vedrørende det svært vanskelige temaet. Gullgraving.
De som kjenner meg best vet at akkurat dette temaet er jeg kvalifisert til å kunne avlegge en doktoroppgave innenfor. Derfor prøver jeg, ennå jeg vet at av alle verdens bloggere er jeg den ringeste av dem alle, men jeg klarer ei å sitte på gjerdet i disse tider.. Hvor en blir ringeaktet for å plukke opp spaden og grave etter gull..
Det er mange måter å grave på, og mange konsistenser av gullet. Men i denne omgang vil jeg ikke røre ved de infallsvinklende. Jeg vil ene og alene konsentrer meg rundt oppbevaringen av gullet. Slik jeg ser det er det 3 gode måter som alle har sine styrker og svakheter, og 1 ikke like attraktiv måte (hvilket rett og slett tar vekk risikoen for å bli tatt, og dermed spenningen..)
Nr1. Etter en har funnet en åre, ruller en den til den er såpass hard at en kan knipse den på gulvet. (svakheten er at konsistensen på gullet kan være så flytende at å rulle den, rett og slett blir et problem. Urensligheten går her også ut over, ikke bare deg selv mne også din neste som går på gulvet. Styrken er mestringsfølelsen av å ha rullet en virkelig god en)
Nr2. Etter å ha funnet en åre stapper man den i munnen og svelger den, uten og tenke nevneverdig mer over det. Svakheten er at jeg finner dette motbydelig. Men jeg har venner som sverger til denne metoden. Styrken er at det kun går utover en selv
Nr3. Etter å ha funnet en åre klistrer en den under en bord eller lignende.. Svakheten er at det mildt sagt er uhygenisk, men på den andre siden krever den svært lite arbeid.
Nr4. Blås ut gullet i et papir og hiv det i søppelet, uten tvil den mest hygeniske måten, men likevel også utrolig lite risikofull. Noe som gjør den svært lite aktuelt for meg.. Det er noe med det å bli tatt med fingeren i nesen..
Hvorfor vil du dømme meg for å grave etter edelstener?
Takk Andreas, takk for at du bryter barrierer ved å ta tak i denne tabubelagte delen av hverdagslivet. Det var befriende å lese at jeg ikke er alene med disse tankene, og at jeg ikke var alene med å sette pris på spenningen ved å "pælle buse";)
Personlig finner jeg mest glede i nr2. Her kan en også få en belønning om busen skulle vise seg å gastronomisk verdi i en spennende smak, dette gir jo også en spenning.
Din kronikk vil nok sette mange sjeler fri, igjen takk...
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=1749497