En bæsj i havet

De vil gjerne ha noe å si alle disse gjennomtenkte å reflekterte bloggerne!
Men vet de egentlig hva de snakker om...

Vet de egentlig noenting om det som virkelig betyr noe...

Ja.. Vi har fått med oss at dere smart vel-lærde bloggere syntes strømmen blir for høy, Å FYSJ A MEG...
For en tragedie,, Kan i det hele tatt verden gå videre nå?? (i følge noen av dere, NEi)

Kritikkverdig er deres blogger, å kritikkverdig er deres temaer!!
Jeg kan vel ikke bare bli stående å se dere ødelegge ungdommen...?
Hvorfor vil dere gi oss forstandige munnkurv? Hvorfor vil dere brenne våre byer?

Nei.. Dette er kritikk..
Om det ikke virker som kritikk..
Så var kritikk likeledes min intensjon..


Jeg vil heller ta opp for dagen noe som bryr den enkelte..
Jeg vil gi en begynnelse
Men jeg vil ikke begi meg inn på enden


Hvilken forbrenningstoalett skal en velge...?
-ååh, du visste ikke det fantes toaletter som kremerer din kabel, å koker din Betasuppe..
Vel, her er en kuriositet... Det finnes flere typer...
Men Hvem skal man velg?



Den norske, svært så automatisk og brukervennlige...?




Eller den mer mekaniske amerikaneren?



Dette var en begynnelse.
På et tema som aldri tar slutt.
Den var brukbar.
Jeg sa aldri at dette var enden.
Ta det som kritikk!

Rikke du store blogg ble plassert under vitenskap, av den grunn at du er den smarteste av alle blogger. Av denne grunn, du ser at ingen blogger på noen som helst måte kan være intellektuelle eller vitenskapelige...

De som likevel velger å prøve, prøver på det umulige, og feiler... Og fortjener å bli kritisert for i det hele tatt å ha trodd det var mulig..

Det ender med forsøket.. I og med at forsøket var elendig, blir jeg nødt til å skape en kritisk røst i blogg verden...

Rikke! -ved deg har bloggerene endelig en mulighet til å igjen se hvor lite betydningsfull, og på mange måter meningsløs en blogg er.

Dette er et forsøk på vitenskap...
I og med at forsøket er elendig...
Er jeg nødt til å feile...?

Du Rikke!
Ruvende over alle andre blogger. Dette er ditt 4 inlegg, og du har allerede etablert deg på toppen av alle verdens blogger. Dine temaer står i en egen kategori, hvilket ingen andre tørr utfordre deg på... Du Rikke, er snart verdens mest besøkte nettsted!

Jeg føler meg satt i en bås. En bås jeg kanskje selv har valgt å bli en del av, men som likevel ikke burde få denne negativt ladede betegnelsen.
Jeg er en av disse som gjerne liker å bruke en 10-15 min på et toalett besøk. Ikke for å tømme A eller B, nei jeg har tenkt til god gammeldags bæsjing.
Jeg er en av de få i utdøende rase som gjerne liker å tenke litt over universets store spørsmål, i lyden av kabelen som landa på porselen i steden for i vannet, i en naturlig aroma av frisk luft blandet med ikke fullt så frisk luft. Men dette er stedet jeg tenker best.. Det er her jeg finner ro!

Men det blir ikke akseptert, folk er ikke villig til å vente på en som bruker 10 minutter ekstra på å støpe rør! Derimot jenter som bruker en halvtime-time på å sminke seg blir akseptert, for de arbeider med skjønnheten. Hva visst jeg også arbeider med skjønnheten..? Jeg arbeider med den indre skjønnheten, jeg arbeider med en drøm om å senke kabelen ned i vannet før festet ryker....
Er det ingenting sier du?

Nei, en blir ikke forstått. Verken av familie, venner eller kjæreste..
Men jeg velger heller å skinne som krystall nedentil, fremfor å bli forstått.

Dette er min livstil.
Lev med det!

Æreværede Rikke(min blogg) og alle dere høytstående bloggere.. som langt mer fortjener en spalte i morgenavisen med deres vakre ytringer..

Men dette er ingen spøk.. Denne verden er ingen spøk..!!

Den vil ha deg til å tro at for å være vellykket må du ha en Bmw 320i 1986 modell! Eller en scooter Suzuki Estilete.. Men hør..

Hører du ikke?

Jeg har sett igjennom falskheten! Jeg har fortsatt en Bmw 320i som er et stadig hjemvendene gjenferd i mine drømmer. Jeg har en Suzuki scooter hvilket eksospotten min idag bestemte seg for å knekke i to.. Jeg har vandret i dødskyggens dal.. Å jeg begynner å bli mektig lei av det...

Det gir meg lyst til å ta opp min fakkel og løpe!
Løpe for livet!

Høyt ærede blogg, eller Rikke som du egentlig heter.. I stor ydmykhet for deg og alle bloggere rundt i verden, vil jeg nå prøve å utlegge en kommentar vedrørende det svært vanskelige temaet. Gullgraving.

De som kjenner meg best vet at akkurat dette temaet er jeg kvalifisert til å kunne avlegge en doktoroppgave innenfor. Derfor prøver jeg, ennå jeg vet at av alle verdens bloggere er jeg den ringeste av dem alle, men jeg klarer ei å sitte på gjerdet i disse tider.. Hvor en blir ringeaktet for å plukke opp spaden og grave etter gull..

Det er mange måter å grave på, og mange konsistenser av gullet. Men i denne omgang vil jeg ikke røre ved de infallsvinklende. Jeg vil ene og alene konsentrer meg rundt oppbevaringen av gullet. Slik jeg ser det er det 3 gode måter som alle har sine styrker og svakheter, og 1 ikke like attraktiv måte (hvilket rett og slett tar vekk risikoen for å bli tatt, og dermed spenningen..)

Nr1. Etter en har funnet en åre, ruller en den til den er såpass hard at en kan knipse den på gulvet. (svakheten er at konsistensen på gullet kan være så flytende at å rulle den, rett og slett blir et problem. Urensligheten går her også ut over, ikke bare deg selv mne også din neste som går på gulvet. Styrken er mestringsfølelsen av å ha rullet en virkelig god en)

Nr2. Etter å ha funnet en åre stapper man den i munnen og svelger den, uten og tenke nevneverdig mer over det. Svakheten er at jeg finner dette motbydelig. Men jeg har venner som sverger til denne metoden. Styrken er at det kun går utover en selv

Nr3. Etter å ha funnet en åre klistrer en den under en bord eller lignende.. Svakheten er at det mildt sagt er uhygenisk, men på den andre siden krever den svært lite arbeid.

Nr4. Blås ut gullet i et papir og hiv det i søppelet, uten tvil den mest hygeniske måten, men likevel også utrolig lite risikofull. Noe som gjør den svært lite aktuelt for meg.. Det er noe med det å bli tatt med fingeren i nesen..


Hvorfor vil du dømme meg for å grave etter edelstener?

Jeg tenkte jeg skulle hive meg inn i denne verden av politiske og religiøse ytringer, som man nå til dags finner på såkalt blogg sider. Mesteparten av bloggene er jo også av en slik høy karakter at en blir nødt å passe på hva en sier, for å ikke bli politisk ukorrekt. Med andre ord, det er med en viss ærefrykt at jeg går igang med dette prosjektet, som så mange hvilket jeg ikke er verdig til å løse sandalremmene til, har gjort før..

Dette er meg en stolt blogger.. som for øyeblikket har problemer med å fordøye sukkerspinnet.. Ikke døm meg... Ja jeg vet jeg har blitt en blogger nå å jeg må vokse opp!

Men vær så snill! Gi meg litt tid..
Jeg er i det minste på vei.. Er jeg ikke?

Det kan nesten se ut som sukkerspinnet spiser opp armen min på bilde.. Hmm

Nei, jeg skal ta meg i sammen, jeg har blitt en blogger nå... Ikke mer tull..

Jeg vil ikke bli nok en bæsj flytende på det åpne hav.